På Vidaråsen er alt avløp fra bygningene renset i et naturbasert renseanlegg. Anlegget ble bygget i samarbeid med landbrukshøyskolen på ÅS i 1998 som et forskningsprosjekt. Etter fem års prøvetid med hyppig analyse av renseeffekten, ble anlegget endelig godkjent av myndighetene. Siden har anlegget blitt anerkjent gjennom vitenskapelige rapporter og studentoppgaver. Senest i 2016 har en masteroppgave fra NMBU konkludert at Vidaråsen kan regnes som et av landets mest effektive renseanlegg.
Rensing foregår i en serie av konstruerte våtmarker, sandfilter og dammer som er integrert i landskapet og danner et attraktivt område for et mangfold av dyr og planter. Avløpet passerer gjennom en slamavskiller før det filtreres i senger fylt med skjellsand og spesielle planter. Organisk material i vannet blir filtrert ut og omdannet gjennom aerobiske bakterie som trives i røttene til plantene. Vannet blir videre renset i dammene hvor det luftes og sirkuleres gjennom spesielle vanntrapper kalt «Flowforms». Alger og bakterie, i samarbeid med mikroskopiske dyr i dammene renser vannet gradvis gjennom hvert trinn. Før det slippes ut i naturen er vannet filtrert nok en gang i en lang seng med skjellsand hvor næringsstoffet fosfat blir bundet slik at det ikke medfører uønsket algevekst i bekken.
Anlegget er robust med en oppholdstid på ca. 70 dager, fungerer stabilt bra i alle årstider og trenger minimalt med energitilførsel og vedlikehold sammenlignet med konvensjonelle anlegg. Dammene er et populært mål for skolegrupper som undervisningsobjekt og er registrert som et verdifult biotop hvor blant annet storsalamanderen trives.
For å sikre økt kapasitet og forbedre renseevnen på anlegget i forhold til fosforfjerning, ble det i 2025 bygget et nytt rensetrinn i forkant av det eksisterende anlegg. Som følge av dette, har Sandefjord kommune godkjent en utvidet utslippstillatelse fra 200 til 250 personer.
Will Browne
Renseanleggansvarlig